Gunn Mari fra Gjøvik smiler og kan fortelle at all den psykiske og fysiske sykdommen og smerten hun har kjent på nesten hele livet, nå endelig er på retur.
I 1992 fikk hun fibromyalgi. I 1993 tok hun i mot frelse. I 1994 fikk hun store psykiske problemer, og i 2004 fikk hun leddgikt.
Gunn Mari har en lang lidelseshistorie bak seg. Hun forteller om grufulle ting som skjedde allerede da hun var et lite barn, opplevelser hun bare har delt med noen få, i håp om å få hjelp. Traumatiske opplevelser i barndommen gav dype sår. Traumatiske opplevelser i voksen alder gjorde situasjonen enda verre. Hun ble mobbet fra hun var fire år til hun gikk ut av ungdomsskolen. Allerede som fireåring prøvde hun å ta sitt eget liv.
Tok imot Jesus
Gunn Mari kan fortelle mye om alt det hun har vært igjennom, til den som tar seg tid til å lytte.
Hun begynner å fortelle om fødselsdagen, den nye fødselsdagen, den dagen da hun slapp Jesus inn i hjertet. Det var lørdag 29. september 1993, en uke etter at hun ble separert. Hun tok imot Jesus i en pinsekirke i Sverige, på en kortur. Etterpå fikk hun så god matlyst. Det var sånn hun merket at det hadde skjedd noe. I en hel uke var hun som i himmelen, i den forstand at hun opplevde at alt var godt. Men så var det slutt på det gode.
Stemmer og syner
Gunn Mari hadde tidligere hørt små, lave stemmer i hodet, stemmer som ville irritere og forstyrre. Nå var stemmene kraftige og truende. Hun begynte også å se syner, tingene hun hadde opplevd, og situasjoner med folk som hun hadde vært sammen med eller snakket med. Innimellom fikk hun kraftige angstanfall som kunne vare i inntil syv timer. Da kunne hun ligge i sengen og riste av frykt, nesten ute av stand til å puste. Og stemmene i hodet var der hele tiden. De gav henne ikke fred.
Utslitt av sykdom
Samtidig slet hun med fibromyalgi. Hun var veldig trøtt og sliten støtt, hadde smerter i musklene og mistet energien.
– Jeg gikk rundt sånn i syv år, forteller Gunn Mari. – Jeg var fullstendig utbrent og orket ikke mye.
I 2004 fikk hun i tillegg leddgikt og verket da i alle leddene i kroppen. I flere perioder satt hun i rullestol fordi hun ikke klarte å gå på grunn av betennelse under føttene. Hun beskriver det som å stå på ei spikermatte.
Et lite håp
Men den unge damen som i dag er 43 år, øynet et lite håp i mørket, selv om hun flere ganger hadde ropt: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”
Ei venninne fortalte henne om Tom Roger, og for noen år siden, mens Tom Roger fortsatt bodde i Arendal, reiste hun ned for å få en samtale.
– Jeg var hos ham i 20 minutter og etter det var jeg helt god i tre dager, forteller Gunn Mari. – Det gav håp og da Tom Roger flyttet til Nannestad besøkte jeg ham på Letohallen. ”Vil du ha en pangstart?”, spurte han da. Jeg takket ja, men det skjedde ingenting før etter en og en halv måned. Da begynte jeg gradvis å bli bedre og jeg opplevde at Jesus kom til meg i et syn og sa at: ”Nå har du hatt nok lidelse. Nå skal du ha fremgang.”
Smertene forsvant
Gunn Mari tok kontakt med Tom Roger igjen før jul i fjor. Da opplevde hun at det begynte å bruse under fotsålene og smertene forsvant.
– Jeg tok på meg de minst behagelige penskoene jeg har og gikk en tur på en og en halv time for å teste ut helbredelsen, forteller Gunn Mari. – Det gikk greit. Jeg ble støl, men jeg hadde ingen smerter. Nå er det lenge siden jeg brukte leddgiktmedisin og jeg verker bare litt her og der.
Ingen hjelp i psykiatrien
Gunn Mari har hatt omkring 70 innleggelser siden 1994 på grunn av den dårlige psyken, og hun har vært borti åtte psykiatere uten å få hjelp. Psykiatrisk ble et oppholdssted fordi hun var livredd for å være alene.
Hun forteller at hun tok 20 tabletter om dagen på det meste. Nå tar hun fem milligram for psyken.
– Jeg føler meg som et nytt menneske, sier hun.
– Nå er jeg fri!
Gunn Mari var på helbredelsesweekenden på Stølsdokken fjellhotell i april og opplever at hun er på god vei til å bli frisk.
– Nå kan jeg lese en hel time i Bibelen uten å få angstanfall, sier hun. – Jeg opplever at frykten for at djevelen skal komme, er borte. Med Tom Roger og Guds hjelp har jeg forstått at jeg må tilgi. Det opplever jeg at jeg nå har gjort helt og fullt, og da er jeg fri. Jeg er veldig glad og lettet og ser frem til å kunne leve et normalt liv, være frisk og hel. Ingenting er umulig for Gud. Det har alltid vært mottoet mitt, sier Gunn Mari. – Jeg føler meg ny.