– Det var et sjokk som godt voksen å oppdage sterk intoleranse mot gluten og melk, sier Evy fra Radøy utenfor Bergen. Men i 2008 ble jeg helbredet etter at Tom Roger ba for meg. All ære til Jesus!
– Jeg ble veldig syk, og var sykemeldt i et halvt år før det ble oppdaget hva som feilte meg, forteller Evy. – Da intoleransen var konstatert kunne jeg begynne på diett og ta alle forhåndsregler, og det var mange for jeg tålte ikke en smule fra et brød med gluten, eller støvet fra mel når jeg lagde pannekaker til familien. Det kunne i så fall bety våkenatt med kvalme og diare og en formiddag fullstendig slapp.
Evy har stor tro på at Jesus er i går og i dag den samme, og altså stor tro på helbredelse. Det var derfor helt naturlig for henne å søke forbønn for denne plagen som påvirket livet så sterkt. Det ble en prosess, og hun var til forbønn flere ganger.
– I denne tiden opplevde jeg en gang jeg var i bønn alene at det kom en setning til meg: «Når du blir frisk, så glem ikke din Gud.» Dette forøkte min tro på at det skulle skje en helbredelse. Selv om jeg nå hadde det noenlunde godt med dietten min, så var det symptomer som ikke var borte.
Svein Magne Pedersen bad for henne en gang i Lindås. Dagen etter forsvant et plagsomt symptom på sykdommen. Men hun tålte fremdeles ikke gluten eller melk om hun kom borti det.
– I april 2008 kom Tom Roger Edvardsen til menigheten vår, forteller hun. – For mange år siden var han på Nappane. Da ba han for armen min, hvor jeg hadde hatt vondt i tre måneder. Smertene ble borte i løpet av fire dager. Jeg gikk på møtet og Tom Roger bad for meg denne gangen også. «Nå skal du gå hjem og drikke et glass melk, ikke på min tro, men på din tro,» sa han. Jeg så gjorde, og ble ikke dårlig dagen etter. Neste dag spiste jeg helt vanlig kost, ja litt ekstra kake og sjokolade som jeg ikke hadde smakt på over et år.
– Siden den dagen har jeg spist helt vanlig kost og magen min reagerer normalt. Jesus er i går og i dag den samme, og i Jesu sår har vi fått legedom.
«Når du blir frisk så glem ikke din Gud.» Hvordan kan jeg glemme Ham som betyr så mye for min hverdag og mitt liv? Det er Gud som all ære skal ha, bare Han skal ha æren for sitt verk.