Om oss

Stiftelsen Misjonen Helse for Hele Mennesket driver i dag med følgende arbeid:

  • Forkynnelse av evangeliet i det tverrkirkelige meninghetsfelleskap
  • Besøker bibelskoler
  • Er med i nyplanting av menigheter
  • Forbønnstelefon
  • Salg av helbredelsesundervisning
  • Nyhetsbladet «Helbredet»
  • Helbredet.no
  • Har ulike konferanser på Stølsdokken Fjellhotell

Gledessprederen fra Trøndelag

I dag fikk jeg be med en mann til frelse, sier Tom Roger Edvardsen ivrig. Han ble helbredet også. Gledessprederen fra Rørvik i Nord-Trøndelag benytter enhver anledning til å fortelle om veien til frelse og god helse. Det er fordi jeg er så glad i mennesker, sier han.

Her ble mor og datter helbredet, forteller Tom Roger. Han sitter foran PC-en og viser bilder fra de mange møtene han har hatt rundt omkring i landet. Vi får høre om en kreftsyk mann som har tatt imot frelse, og om en dame som ble god i ryggen etter å ha fått forbønn på telefonen. Historiene er mange og fantastiske. Han har gjort alt ferdig for oss, forklarer evangelisten. Nå handler det bare om å ta imot. Men uten å høre er det vanskelig å ta imot, og det har Tom Roger tatt på alvor helt fra han ble frelst. Jeg vokste opp i et kristent hjem, forteller han. Det var mor og far og syv søsken. Foreldrene mine tilhørte baptistmenigheten på Rørvik. Det var stadig husmøter i hjemmet med innslag både fra pinsemenigheten og baptistmenigheten. Bestemødrene hadde en spesiell plass i den unge guttens liv. Men det var særlig bestemoren på morssiden han hadde mye kontakt med, fordi hun bodde et steinkast unna hjemmet. Hun levde i et nært forhold til Gud, og det satte spor hos meg, sier Tom Roger. I fjøset hos kuene hadde hun for eksempel en tom bås. Der tok hun inn syke dyr og bad for dem til helbredelse. Det var helt naturlig for henne at det skulle skje noe.

Borte fra Gud

Som 14-åring kom Tom Roger bort fra Gud. Han begynte med snus, øl og sprit. Det begynte med litt hjemmefester hos kamerater, forteller han. Men etter hvert ble det så mange fester at jeg opplevde at jeg mistet de moralske bremsene. Da begynte jeg å tenke på hvordan foreldrenes bønner hadde vært til hjelp for meg, og 16 år gammel tenkte jeg at det ikke kunne fortsette sånn. 10. mai i 1978 sa jeg derfor ja til Jesus på et husmøte i Brønnøysund, men det var noe halvhjertet, og jeg fortsatte å leve det livet jeg hadde levd. Så, 17 år gammel, var jeg på vei til Abelvær til et hus som vi kalte hotell gjennomtrekk. På det stedet brøt jeg fartsgrensen så veldig på motorsykkel at jeg skulle ha mistet lappen. Politimannen som stoppet meg spurte om jeg hadde noen etter meg og jeg svarte at: «Jeg er forfulgt. Jesus er etter meg.» Da sa politibetjenten at jeg skulle få berge lappen, men han ville aldri se meg i den hastigheten i 60-sonen igjen. Tom Roger kjørte da rett fra Abelvær til familien Nergård i Brønnøysund som var venner av familien Edvardsen. Det livet de levde som kristne var så sterkt for meg at jeg ofte tenkte på det da jeg var på fester, sier han. Det fikk meg til å føle meg ganske amputert. Da jeg kom dit satte jeg på en plate av Samuelsens som sang: Han skal åpne perle-porten. Da opplevde jeg at lysstråler traff hjertet mitt, og at den lenken som hadde vært rundt hjertet mitt brast. Jeg opplevde at jeg ville ha alt jeg kunne få av Gud. Jeg var helt på tuppa etter mer, så jeg satte på en talekassett med Erlandsen. Han prekte om da Jesus så Peter komme gående på vannet. Da sa jeg: «Jesus, hvis det er så enkelt å få ro så vil jeg ha det nå.» Da opplevde jeg en forunderlig fred. Etter å ha bedt frelsesbønnen opplevde jeg at jeg flyttet ut av min egen kropp. Jeg svevde høyt oppe og så menneskene nede på jorda som små prikker. Jeg var borte i omkring 20 minutter og opplevde hvordan en hånd gikk inn i min hånd og en fot inn i min fot. Da jeg kom til meg sjøl igjen fortalte datteren i huset at jeg hadde gjort helt forferdelige grimaser. Etter denne opplevelsen kom det et ekte halleluja fra mitt hjerte.

Et nytt liv

Fra da av var livet fullstendig nytt, forteller Tom Roger. Han hadde jobbet på fiskefabrikk fra han var 16 år, på Fryseriet og på Pettersenbrygga på Rørvik. Deretter hadde han jobbet på fiskebåt. Nå, etter å ha tatt imot frelse, gikk han tilbake til arbeidet på fiskebåten. Men unggutten som tidligere hadde bannet når han dro garna, sang nå isteden på en kristen sang mens han arbeidet, og det ble lagt merke til. Jeg fortsatte på sjøen en tid etter at jeg ble frelst, og vitnet for arbeidskollegene, forteller han. Jeg fortalte også kameratene mine, som jeg hadde pleid å være på dansefester sammen med, hva jeg hadde opplevd med Jesus. To av de beste kameratene mine tok imot frelse. Første november 1978 var det imidlertid slutt på Tom Rogers karriere som fisker. Nå begynte han å reise som evangelist. I 1983 traff han Solveig som han giftet seg med året etter. Snart fikk de sitt første barn, Rakel, mens Ruben kom noen år senere, i 1991. I alle disse årene, fra han flyttet til Sørlandet, kjente Tom Roger at han hadde et kall over livet sitt. Han hadde blant annet en spesiell opplevelse etter fire år i Tvedestrand.

Ny kurs

Sent en kveld høsten 1995 hadde vi en spesiell opplevelse, forteller han. Vi hadde slukket lyset for å sove, men opplevde at det fortsatt var lyst på soverommet, lysere enn det hadde vært noen gang tidligere. Jeg forstod at vi hadde en engel på besøk, og jeg hørte en stemme som sa: «Dra østover.» Jeg forstod at dette hadde noe med den videre ferden å gjøre. Vi bad om visdom til å se hva vi skulle gjøre videre. Da jeg åpnet OKS-avisa like etterpå ble jeg overbevist om at vi skulle reise på OKS bibelskole. Resultatet ble et år ved bibelskolen til Oslo Kristne Senter på Kjeller. Bibelskolen har betydd mye for meg som forkynner. Høsten 1996 flyttet vi til Arendal hvor vi ble med i menigheten som den gangen het «Kristne i Skytebanen», hvor Kjell Haltorp var pastor. Vi ble betatt av kjærligheten vi møtte her. Kjell Haltorp preget en del av livet mitt som ung evangelist med sin frimodige forkynnelse. Senere har Stina og Kai Johansen overtatt som pastorer i menigheten som i dag heter Sørlandskirken. Menigheten og det flotte pastorparet betyr en stor velsignelse for tjenesten og min familie. Det betyr mye å tilhøre en menighet som forstår vår tjeneste og er i bønn for oss. Tom Roger hadde sporadiske møter fra 1991 til 2002, men kjente hele tiden på at han skulle ut i en forkynnergjerning på heltid. Høsten 2001 begynte jeg for alvor å få en nød og et ønske om å hjelpe mennesker til å få et liv i Gud, sier han. Jeg sa til Solveig at det skjer noe med meg, men det er ikke farlig for det går i en positiv retning. Denne nøden for mennesker ble liggende over meg som en tung byrde, og det var i den forbindelsen jeg hadde den radikale opplevelsen av kallsbevissthet. Jeg opplevde at Herren kalte meg til en helbredelsestjeneste. Jeg fikk en klar beskjed fra Herren om at jeg skulle forkynne evangeliet, og at jeg skulle være med på å utfri mennesker med store fysiske og psykiske sår. Jeg skulle gjenreise mennesker fra deres fortvilelse. Etter at Tom Roger fikk dette kallet har han opplevd at 2-3000 mennesker er blitt helbredet, og overalt hvor han kommer tar folk imot frelse. Herren har lagt ned noen gaver og tjenester i alle med liv, til en berikelse, sier Tom Roger som klarer å få vridd samtalen inn på evangeliet uansett hvem han snakker med. Det er Gudgitt, sier han og ler, for 44-åringen har et lett og smittende humør. Gud er mangfoldig så det er vel ikke så rart at man er en fargeklatt, sier trønderen som beskriver seg selv som rolig og snill. Vil du vite mer så får du spørre kona, sier han.